Forbrenning 1

Hensikt
Finne utav hvilke stoffer pusten vår inneholder.


Utstyr
Kalkvann
Begerglass
Sugerør
Utpust


Teori
Når kalkvann reagerer med CO2 blir den blakket (hvit) 


Fremgangsmåte
Vi fylte et begerglass med kalkvann, så tok vi et sugerør og blåste inn i det slik at utpusten vår gikk ned i kalkvannet

Spytt spalter stivelse

13.01.11


Hensikt:
I dette forsøket viser vi at spytt inneholder enzymet amylase som spalter stivelse.

Utstyr:- Filterpapir
- Stivelsesløsning
- Bomulspinne
-Spytt

Teori:Når jodløsningen treffer filterpapiret som er tilsatt stivelsesløsning og spytt, endrer fargen seg. Stivelsen vil bli blå og spyttet gult.

Fremgangsmåte: 1. Dypp filterpapiret i stivelsesløsningen og legg det på pulten. Klem bort luftblærer under papiret.
2. Fukt en bomullspinne med spytt og tegn med spytt en figur på filterpapiret. La spyttet virke i ca5.min.
3. Hell fortynnet jodløsning slik at papiret blir dekket.
4. Hva ser jeg? Skyll bort joden og lag en tegning av observasjonen.
5. Forklar det som har skjedd. Hva skjer videre med karbohydratene i fordøyelseskanalen og hva brukes det til i kroppen?


Konklusjon

Der jeg har tatt spytt blir stivelsen spaltet og joden blir da ikke farget blå, dette viser at spyttet inneholder enzymet amylase. Det betyr at spyttet i munnen spalter stivelsen til lettere karbohydrater og for å gjøre fordøyelsen lettere.

Skrukketroll

9.september 2011


Fakta:

Skrukketrollet eller kaffedyret er vårt eneste landlevende krepsdyr(flere arter).

Dyrene lever av råtne planter og kan sees ute under flate steiner og gamle trerester, men også i fuktige kjellere der det kan ligge rusk og rask i krokene. Som andre krepsdyr puster de ved hjelp av gjeller.

Hensikt: 

Vi testet ut hvilket miljø skrukketrollene liker seg best i. De fikk velge mellom tørt og fuktig, mellom temperert og kaldt, mellom lyst og mørkt miljø. Etterpå drøftet vi om det som skjedde. 

Hypotese:

Jeg tror skrukketrollene vil velge det fuktige og mørke miljøet , fordi de befinner seg under steiner osv i naturen..

Utstyr: 

3 petriskåler, svart og hvitt papir, isbiter, skrukketroll, klokke.

Framgangsmåte:

Hent 8-10 skrukketroll i en petriskål og legg lokk på. Forbered 1.test ved å dele ei skål i en opplyst halvdel og en halvdel med så lite lys som mulig. Ta tida og tell antall dyr i hver halvdel. Før resultatet i tabellen. Utfør de to neste testene og noter resultatene. Ikke forstyrr, men pass på at ikke alle dyrene legger seg i en klynge eller noen kryper under papiret. Ikke få det tørre og det fuktige papiret sammen. Etter siste test tømmes dyrene tilbake i boksen de ble hentet fra.

Resultater:

1.test               2.test                    3.test

Lys:    Mørke:    tørt:  Fuktig:     Temperert:  kaldt: 

nei          ja         nei     ja           nei                 ja

Drøfting:

De likte seg best i det fuktige og mørket , og de likte seg best i det kalde pågrunn av at de trenger fuktighet for og overleve. Og de gjemmer seg fra sola for den tar opp fuktigheten. De puster med gjellene derfor må de ha fuktighet

                                                                                               (her ser vi skrukketrollet fremhevet på en nydelig måte) :)

Påvisning av protein

I dag skulle vi lære hvordan vi kunne påvise proteiner i laboratoriet.
Proteintesten kan jeg bruke til å påvise proteiner i et utvalg næringsmidler/matvarer.

Vi brukte:
- 0,5 M CuSO4(kobbersulfat)
- 2    M NaOH (Natriumhydroksid, sild, druer, brød, skinke)
- Vernebriller
- Næringsmiddel til forprøven (Eggehvite fra et egg ristet med 100mL vann)
- Matvareprøver (gulost,druer,brød,skinke,sild,vann,eggehvite)
- Dråpeteller

Forprøve. Biurettest
Først begynte vi med å lage en Biurettest som inneholdt eggehvite som inneholder mye proteiner.
Vi helte 1mL eggehviteløsning i ett reagensglass og 1mL vann i et annet. Så tilsette vi 1mL NaOH-løsning til hvert av glassene og ristet forsiktig.

MatvareprøvenVi moste forskjellige faste matvarer med ca. 20 mL vann i et begerglass. 1-2 mL av løsningen helles over i et reagensglass.
så testet vi matprøven med proteintesten.

resultatet ble:Ost = litt proteiner
Brød = mye proteiner
Dr
Tomat = mye proteiner
Sild = lite proteiner
Skinke =  mye proteiner

Film: Super Size Me

07.10.11
Nå har jeg og klassen akkurat sett på Super Size Me.
Det er en Amerikansk dokumentar fra 2004 som handler om Morgan Spurlock  som skal spise den maten Mc'donalds har å tilby i en måned (1.Februar - 1.Mars). Filmen føllger de drastiske føllgene som Morgan får av å gå til hurtigmat kjeden Mc'donalds i en måned.

Reglene er som føllger:
- Han må spise og fullføre frokost,middag og kvelds fra Mc'donalds.
- Han må forbruke hvert element på McDonalds menyen minst en gang i løpet av de 30 dagene (han klarte dette i ni dager).
- Han får bare svelges elementer som tilbys på McDonalds menyen, inkludert flaskevann.
- Vist Mc'donalds betjente tilbyr han en Super Size meny(noe som ikke finnes idag og som er dobbelt som stor så en vanlig stor meny) så må han ta det.
-Han vil forsøke å gå omtrent like mye som en typisk amerikansk statsborger, basert på en foreslått figur av 5000 standardiserte avstand skritt per dag

Reakson:Ettersom jeg ikke fikk sett filmen pga elevrådsseminar så kan jeg ikke utdype meg så mye om selve filmen. Men jeg synes det er helsprøtt av Morgan og gjennomføre dette her.
Personlig så sluttet jeg å spise på Mc'donalds når jeg var 13 pga jeg ikke liker maten og synes det er kvalmende.
Jeg synes det er trist at så mange er blitt avhengig av hurtigmate kjedene alltså ikke bare Mc'donalds men også andre kjeder som KFC og Burger King samt alle kebabsjappene vi har rundt oss, kun i Haugesund sentrum finnes det 5 stk!

Det finnes så mange andre gode sunne alternativer, men problemet er bare at folk ikke tar seg tid til å lære om hvordan lage sunn mat.

Tur til Gina vannet

Den 02.09.11 var jeg og klassen min til tur til Gina vannet for å se etter forskjellige arter som vi kunne finne nede med vannet og finne abiotiske faktorer og biotiske faktorer. Klassen vår delte oss inn i grupper og jeg var på gruppe med Silje, Teklezghi, Tiril,Katrine og Joachim :)

Vi brukte endel utstyr og vi brukte : en håv, ph papir, plastboks og temperaturmåler.

Artene vi fant der nede var:
Biotiske
1) Stokkand
2) Vannløper
3) Vannkalv
4) Buksvømmer

Abiotiske:
1) Rullik
2) Gran
3) Svart or
4) Bjørk
5) Selje                                  bildet fra Gina vannet :)
6) Rødkløver
7) Marikåpe
8) Groblad
9) Gullvask
10) Fuglevikke
11) Tepperot

Vi målte også temperaturen i vannet på land og det var 16 grader i vannet og 16 grader på land.

Ph verdien i vannet var 6.

vi fant også stokkender som er en biotisk faktor i Gina vannet.
.
konklusjonen vår ble til slutt at vi lærte hvordan de ulike omstendighetene er rundt et vann i starten av September, og hvordan jeg måler dem. Vi lærte også litt om planter og dyr rundt et vann.

Laget av Adrian Hima :)

kilder til bilder:
Stokkender
ginavannet